Frihetsfølelsen

17.mai du skjønne, en herlig feiring i det fri

Det starter med en følelse som kommer snikende.
Den gjør at man litt små desperat blar febrilsk i kalenderen,
på leting etter et par dager med sammenhengende fri.
Fri fra jobb og andre viktige gjøremål.
Det er den følelsen som sniker seg frem,
og gjør at kart blir det eneste og det mest spennende lesestoffet.
Det er den følelsen som forteller deg at nå,
nå er det på tide å dra!

DAG 1

For lite magebelte? Formen er vel ikke helt på topp enda.. ;)

Den følelsen, den har vært der lenge nå. Det har ikke fridagene på kalenderen!

Men nå, nå var de endelig her. Jeg og samboeren ble raskt enige om at den eneste måten å feire 17.mai på i år, det skulle være på tur! 

Noen fikk nyte litt ekstra utsikt.. Tror ikke jeg skal prøve meg på det samme.

Fremme ved dagens mål! 

Leirplassen sto til forventningene, og mere til.
Vi rakk å finne ved og begynne med middagen før sola gikk ned.
Den roen som senker seg når det er fyr på bålet, fuglene kvitrer og du er langt, langt fra folk,
den er ubeskrivelig. Det er bare å komme seg ut og oppleve det! 

Dinner is served!!

Vi dreit i å sette opp teltet. 

Det er tross alt best å sove under åpen himmel! 

Vi angra ikke. 

Legg merke til at Simen til og med har fått nattbord. 

I ekte "shabby chic" stil!!

DAG 2

Etter en god natts søvn, og en fin 17.mai frokost, bestående av:
breadskives og myrwater
gikk vi en liten tur for å sjekke ut et tjern vi aldri har vært ved før.
Her var det fortsatt litt snø og is. I tillegg var det overflod av frosker ;)

På vei hjem, gikk vi en lang runde i skauen utenfor allfarvei.. Her fant vi bl.a neste leirplass! 

Skulle ønske vi bare hadde tid til å gå og gå.. Det var vemodig å vende nesa hjem igjen.

Du trenger ikke legge ut på ekspedisjon for å få fine natur opplevelser.
I løpet av to dager vil jeg si at lykkefølelsen steg med 90 %
I tillegg til at vi fikk oppleve mye flott villmark.
Tror vi gikk til sammen 100 m på sti. 

Takk for turen!