Hardangervidda på tvers, del 4, siste del

Dag 9

Verdens heldigste

Her er leirplssen ved Nonsskorvatnet

Vi våknet opp til en deilig morgen ved Nonsskorvatn.
Her var det virkelig flott!
Jeg fikk knekt den støle kroppen ut av teltet, og dro inn den friske fjellufta.
Jeg følte meg rett og slett som verdens heldigste menneske!
Heldig, som fikk oppleve så vakker natur.
Heldig, som fikk oppleve det sammen med samboeren.
Og heldig, som kunne ta meg tid til å bare nyte livet i 11 dager.
Ja, noen dager kan ikke ting bli noe særlig bedre rett og slett. 

Denne dagen, gikk ferden mot Tyssevassbu.
Vi var veldig spent på terrenget fremover,
det så hvertfall veldig kupert ut på kartet!
Den første utfordringen vi møtte, var en stor elv.
På kartet stod det "bykset" som er et passende navn!
Der hvor det vanligvis går an å hoppe over (hvis du er spretten),
var det såppas mye snø at vi valgte å vade elva istede.
Det var mye tryggere!
Men våte, det ble vi. :)

Tyssevassbu, ubetjent turisthytte

Tyssevassbu ligger fint til, med flott utsikt.

Her møtte vi en hyggelig kar som var hyttevakt. 

Han var grei å gav oss oppdatert værmelding, 

i tillegg til noen tips om Trolltunga. 

Utifra det han sa om trafikken med folk opp dit, 

var det greit å komme dit så tidlig på dagen som mulig. 

Vi takket pent for tips, og fikk samtidig med oss et helikopter

som kom inn for landing, for å levere en elektiker til hytta.

Så gikk ferden videre mot Trolltunga, og nest siste leirplass. 

Fra Tyssevassbu til Trolltunga, var terrenget meget kupert

og det var stort sett bare stein. 

Det kom nok til å bli en utfordring å finne en fin leirplass! 

Det var ganske tungt å gå i dette terrenget med tung sekk.
Men nydelig natur, det var det!!

Hele turen fra Litlos til Trolltunga var egentlig helt fantastisk.

Her var det mye flott natur og spektakulære utsikter underveis. Denne ruta kan varmt anbefales!

Det ble veldig kupert fra Tyssevassbu til Tyssehylen. Det var litt tungt med sekken. Mye snø var det også!

Vi fant en helt super leirplass på en liten gresskolle, ved en bekk. Her hadde vi knallbra utsikt ned mot Folgefonna og Trolltunga. Vi så turistene som kom og gikk, men heldigvis på lang avstand.

Upåklagelig utsikt fra teltet på dag 9, mot Trolltunga og Folgefonna

Det føltes veldig bittert at dette var nest siste leirplass på denne turen. 
Snart skulle dette eventyret ende! 
Likevel, jeg må innrømme at en dusj, det skulle bli deilig! 

Niende etappe:
Fra Nonsskorvatnet, forbi Tyssevassbu til Tyssehylen retning Trolltunga
Distanse: 13 km
Kartblad: Hardangervidda vest 1:50 000

Dag 10

Tid for å ta en titt på Trolltunga

Vi våknet opp til nok en dag med knallvær, og fantastisk utsikt.

Vi var litt spente på været denne dagen, 
siden det kom en del uværsskyer dagen før.

Heldigvis hadde de nok tatt en annen vei! 

Dagen var kommet, og vi skulle se Trolltunga.

Jeg bekymret meg litt for alle turistene. 
Tenk om det var helt tjukt med folk der?

Vi hadde nå gått i ti dager uten omtrent å se noen. 

Så skulle vi plutselig rett inn i det som 
antagelig kom til å være et folkehav.

 .
Vi begynte å gå ca. 08.30, og var fremme ved 
Trolltunga en time senere. 
Det var såppas tidlig at det kun var 4 andre der, 
som hadde camp et stykke unna tunga. 
Vi var så og si alene, det hadde vi ikke trodd!!
Vi nøt det fine været og den storslagne utsikten. 
Det var ikke skummelt å gå ut på tunga,
noe jeg trodde det kom til å være.
Igjen, verdens heldigste mennesker, tror jeg vi var akkurat da. 
Trenger ikke vinne i lotto! ;) 

Her står vi på tuppen av tunga. 

Der er den berømte tunga... 

Etter å ha tatt litt bilder, satte vi kursen mot turens siste leirplass. 
Det var veldig kjipt å tenke på. 
Samtidig som det begynte å bli meget fristende med 
Cheesburger, Juice og VAFLER!!!
 Og ikke minst... En dusj!

Underveis møtte vi stadig flere turister. 
Mange kommenterte sekkene våre, og jeg tror de fleste
syntes vi var noen ordentlig raringer! 
Det stemmer forsåvidt også.  :)
Samtidig fikk vi litt undeholdning av turistenes mange 
kreative valg av tur tøy. 

Vi slo leir ved Trombeskar, et vann som ligger
 ved turstien Skjeggedal-Trolltunga.
Vi hadde ikke gått spesielt langt denne dagen, 
derfor passet det fint med en aldri så liten topptur! 
Vi fikk noen regnskyll underveis, 
som kompensasjon for den manglende dusjen. 
Underveis til toppen fylte vi også opp 
Camelbakene med vann, 
siden det varnnet vi campet ved, 
ligger helt inntilturiststien.. 
Greit å være på den sikre siden! 

Her ser du stien på vei ned til Skjeggedal, som er turens endelige mål

På toppen av fjellet fikk vi også dekning! 
Det var deilig å få fortalt at alt stod bra til med oss, 
samtidig som at vi fikk forsikret oss om at 
de som skulle hente oss i Skjeggedal var i rute. 

Etter å ha bada flere ganger i det godt tempererte Trombeskar, 
spiste vi turens siste middag og studerte kartet. 
På andre siden av vannet, så vi turistene komme og gå. 
Det var underholdning til middagen! 

Noe av det beste jeg vet etter en lang dag på tur, 
er å sette seg ned å studere kartet, 
se på dagens marsj, og planlegge neste etappe.
Et kart er en oversikt over lekeplassen! :)

Tiende etappe:
Fra Tyssehylen, forbi Trolltunga til Trombeskar. Retning Skjeggedal, målet for turen. 
Distanse: ca.7 km
Kartblad: Hardangervidda vest, 1:50 000

Dag 11

På tide å komme seg hjem

Vannet Trombeskar, der vi hadde siste overnatting. 

Det var med blanda følelser vi satte i gang med dagens marsj,
 den siste på hele turen.
Det har virkelig vært et fantastisk eventyr, 
det gir virkelig mersmak å være lenge på tur. 

Nå skulle vi ta fatt på siste etappe.
Det var ca.6 km ned til Skjeggedal.
Det er ikke langt, men det er bratt nedstigning hele veien.
Det ble utrolig tungt for slitne kropper.
Jeg er glad vi hadde spist opp omtrent all maten i sekken! :)

På vei ned, møtte vi mange turister. 
Vi ble enige om at det måtte ha vært omkring 200!
Minst! Det var en stor kontrast til 
å nesten ikke ha sett en kjeft. 

Knærne var så vonde! Fy søren det var godt
å komme ned på flatmark.
Jeg ble enig med meg selv at det definitivt
er i motbakke det år oppover, 
for det finnes ikke noe tyngre enn å gå bratt nedover.. 

MÅL!!
Det første jeg tenkte når vi kom ned i Skjeggedal,
var "hvor er kiosken??"
Heldigvis fant jeg den, og da ble det både is og Cola.
Helt fantastisk. 
Det som var enda bedre,var at det var en bu som
solgte vafler borti gata. Hvertfall ifølge skiltet!
Selv om jeg egentlig ikke ville gå en meter til,
tvang jeg meg selv og Simen til å finne bua.
Jeg hadde tross alt siklet etter vafler hele turen.
Skuffelsen var derfor stor, 
da det stod STENGT på bua når vi kom frem.
Det var rett og slett skikkelig trist!

Etter et forfriskende bad og en is, var skuffelsen glemt.
Vi ventet ca en time, før vi så en kjent bil komme inn på parkeringsplassen. Vi var henta! :)
Gjensynsgleden var stor, det føltes som vi hadde vært borte lenge. 
Vi hadde ikke fått med oss noen nyheter
underveis, så vi var litt spente på hva som 
hadde skjedd utenfor vår lille boble.
Ikke visste vi at det var terror trussel mot Norge!

Ellevte etappe:
Fra Trombeskar til Skjeggedal
Distanse: ca.6 km 
Kartblad: Hardangervidda vest 1:50 000

Vi overnattet på Trolltunga hotell i Odda, 
før vi kjørte hjem dagen etter. 



Tusen takk for en fantastisk tur!!
Ser frem til flere eventyr etterhvert.

<div id="6A8E55A5-BE2C-4CA7-9BFC853848E93A06-AF1470F2-0ED3-4591-B423E70E94087F9C"></div>